Haodt wat ge hebt
Nae mer, nów gaon we ’t belaeve,
Want ich laas in de Gezet,
-Ich bedoel oos Tante Bet,
Woe ze mích tóch auch wel kènne,
Want ich laop dao dukzat binne-
Det ich ‘nne Kepélse waas,
Gènnen Dörper Kuus, oet Heldje,
Panninge sjtóng dao, zeker waor,
En ’t is tóch zónneklaor
Det ich, Dörper Kuus gebore,
En dao woeën en veul van hao,
Zónne flater neet laot zitte,
As ich ’t efkes kan belètte.
Sjtèl uch hèj tóch ins veur
Det ich tegen uch zo zegge
Det gae ‘Venlonaere’ ziet.
Leechtig vloog ich dór de roete
En sjtóng ein twieë drej dao boete
Razelend van sjrik en kao.
Tóch mót gae hèj auch oetkieke
Auch al lót g’t zoeë neet blieke,
Want de ratteval sjteit oop.
Ziet mer wies, laot uch neet vange
In die rattevallebrugk.
Die wel druuëh och óvver de Maas bringt
En auch West en Oeëst aaneinhingt
Met wat laeft en zingt in ’t blood
Hèj en gunds mèt laote laeve.
Det geit good in ein gemintj
Woet ge same laeft as vrindj.
Met wat hèj laeft in eur taal
Haodt det vaos, ’t is eur eige,
Sjmiet uch hèj aan wórtelesjtamppót
Gae wèt zelf wel wie ’t hèj mót.
Mer as gae ins werdt genud
Gunds óp sjmakelik reubesuupke
Of get angers inne sjtad.
Laeft in alles woe ’t kan,
As groeët Vènnelse dus same,
Krek wie Dörp duit en Kepél,
Laeft in vree, det wins ich, ame.
25 januari 1953